For folkevalgte

Felles erkjennelse
Det er en felles erkjennelse hos kommunene, fylkeskommunen og statsetatene at  vekst i biltrafikken gir økte køer og økte utslipp og at effekten av tidligere infrastrukturinvesteringer i ormådet spises opp. Disse utfordringene kan ikke løses kommunevis og det manglet en arena og et samarbeidsforum med gjennomføringskraft. Det er derfor nødvendig med en ny transportstrategi for kollektiv, sykkel og gange og et behov for en reduksjon av biltrafikken.

Det er nødvendig med en ny arealbruksstrategi med fortetting av bebyggelse på knutepunkt. En endret areal- og transportpolitikk er det beste instrumentet for utvikling av en konkurransekraftig region og det beste redskap for å få til en reduksjon av klimautslippene. Det er behov for en mer effektiv planlegging og mer effektive beslutninger og også et behov for å unngå innsigelser.

Buskerudbyen er en del av Stor-Oslo området
Vekst i Stor Oslo er også vekst i Buskerudbyområdet og Statistisk sentralbyrå forutsier 40.000 nye innbyggere i området år 2031. Om vi får til felles planlegging riktig vil samfunnet spare inn store investeringer senere, spesielt på veisiden. Ikke minst er næringslivet i hele regionen avhengig av at vi lykkes.

Politisk mål for utvikling i Buskerudbyen
Hovedmålet er at samarbeidet skal utvikle byområdet fra Lier til Kongsberg til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse.

En målsetting er at utbyggingsmønsteret skal være i tråd med en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og hovedsystemet for kollektivtrafikken. Det klimavennlige transportsystemet skal være effektivt både for innbyggere og næringsliv, med kollektivtransport som grunnstamme. Reiser med privatbil skal reduseres og andelen av kollektivreiser og bruk av sykkel skal øke.

Prioriterte resultatområder er en attraktiv by - og stedsutvikling med en arealutvikling som gir mindre behov for biltransport og som dermed gir effektive transportløsninger for næringslivet, med en reduksjon av klimautslipp fra transport.Kollektivtransporten skal kunne konkurrere med bilen. Spesielt for arbeidsreiser. Det skal bli en god tilrettelegging for sykkel som transportform.

Beslutningstakere

Det er de folkevalgte i kommunestyrene og i fylkeskommunen, som sammen med ledelsen i statsetatene, bestemmer i Buskerudbysamarbeidet. Alle avgjørelser blir tatt i kommunestyrene, i fylkestinget og i ledelsesprosesser i statsetatene (som igjen er politisk styrt gjennom Samferdselsdepartementet). De folkevalgte er derfor den viktigste målgruppen for informasjon i samarbeidet. ATM utvalgets medlemmer har fått delegert myndighet fra kommunestyrer/fylkesting, men endelige avgjørelse blir tatt i kommunestyre/fylkesting/ledelse.

Vi anbefaler også å lese Håndboka, som finnes under valget informasjonsmateriell.


ATM-utvalgets poltiske del: Bak fra venstre, leder Tore O. Hansen (ordfører i Drammen), Morten Eriksrød (, fylkesordfører), nestleder Vidar Lande (ordfører i Kongsberg), Bent Inge Bye (ordfører i Nedre Eiker). Foran Helene Justad ( ordfører i Lier) og Anne Sire Fjerdingstad (ordfører i Øvre Eiker).

I tillegg består ATM utvalget av:

Helen Bjørnøy, fylkesmann i Buskerud

Kjell Inge Davik, Regionvegsjef Statens vegvesen

Sven Arild Hansen, Regiondirektør i Kystverket

Anne Marstein, Regional Plan og utviklingsdirektør øst, Jernbaneverket.

Hovedoppgaver for samarbeidet:
Samarbeidet skal gjennomføre en felles areal- og transportplan etter plan- og bygningsloven.

Det jobbes aktivt med «Buskerudbypakke 1,som er Belønningsordningen bevilget av Samferdselsdepartementet for årene 2010 til 2013 med til sammen 280 mill.kr. over 4 år. (190 mill.kr. i 2012 og 13).

Målet er også å få til en «Buskerudbypakke 2», en Bypakke fra 2014 som er tilknyttet Nasjonal transportplan som skal gjelde fra 2014 til 2023.

Samarbeidet har også som mål å vøre en samordningsarena for partneren der ordinære planer innen samferdsel, areal (kommuneplan), større prosjekter osv skal legges frem for fellesskapet tidlig i prosessen.

Det er også lagt betydelig vekt på informasjon, kommunikasjon og involvering i samarbeidet.

Hvordan jobber vi sammen?
Det er et må å ha gode prosesser for realavklaringer i forkant – deretter formelle vedtak. Det skal skapes en god atmosfære og en vilje til å ”gi og ta” mellom samarbeidspartnerne (både kommuner, fylkeskommune og statsetater). Kravet til framdrift krever at alle følger opp tidsplanen.
 

Tips en venn  Skriv ut